Man kan tydelig si at begrepet literacy omfavner veldig mye. Det ser ut som om det dreier seg om alt vi gjør av lesing, skriving og kommunikasjon.
Det gamle ordtaket "å ha ordet i sin makt" (fritt omskrevet etter Frithiof Brandt) får et nytt innhold når man snakker om literacy generelt, og new literacies studies spesielt.
På slutten av sin forelesning, nevner Arne Olav Nygaard at begrepet New Literacy Studies beveger seg vekk fra den autonome modellen, og dithen at literacy-begrepet innebærer en viss makt (Barton). Videre mener Barton at det er noen former for literacies som er bedre enn andre.
Jeg vil foreløpig si meg til dels enig i dette utsagnet. Som nevnt tidligere mener jeg at det er vel så viktig å få ungdommene (våre) til å åpne øynene for litteratur, både skriving og lesing av det, i alle sjangre.
Man kan videre trekke linjer mellom literacy-begrepet og kommunikasjon over til retorikken, noe som har stått sterkt i den videregående skole i løpet av de siste 5 årene. Det får meg til å undre. Hvis man behersker retorikk og alt det innebærer, behersker man også da literacy-begrepet og alt det innebærer? Og har man da makt over sin egen kunnskap eller makt over andre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar